NHO Mat og Drikke

Innhold

Ny rapport lagt frem 4. juni: Lærekraftig utvikling — Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Nyhet, Utdanningspolitikk

Publisert

Simen Markussen

Markussen-utvalget overleverer sin rapport om hvordan en kan legge bedre til rette for livslang læring.

Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning overleverte sin utredning til kunnskapsminister Jan Tore Sanner 4. juni 2019. Utvalget har vurdert hvordan endringer i arbeids- og samfunnslivet vil påvirke behovet for å lære hele livet, og vil bli et viktig dokument i kompetansereformen.

Under overrekkelsen uttalte utvalgets leder Simon Markussen at rapporten er en enstemmig innstilling for videre utvikling av kompetansepolitikken. Rapportens hovedkonklusjon er at det er et sterkt behov for en kompetansereform.

Rapporten gir et grunnlag for den viktigste reformen regjeringen skal arbeide med, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Målet med kompetansereformen er at vi skal lære hele livet, og at ingen skal gå ut på dato når teknologien og endringene i arbeidslivet krever ny kompetanse, og at dette krever innsats både fra hele regjeringen og fra partene i arbeidslivet.
Rapporten peker på flere forhold som kan medføre at det faktiske tilbudet for livslang læring er dårligere enn hva det burde være, på alle utdanningsnivåer, for eksempel:

– I videregående opplæring: Personer som ønsker å ta flere fagbrev, altså bygge kunnskap i bredden og ikke i dybden, har ingen rett til dette og vil i mange tilfeller ikke få noe opplæringstilbud.

– På fagskoler: Finansieringssystemet for fagskoler krever at et offentlig finansiert utdanningstilbud skal omfatte minst 30 studiepoeng (halvårsenhet). Dette begrenser naturlig nok tilbudet av små moduler egnet for å tas i kombinasjon med jobb. I noen tilfeller er det også slik at det går for lang tid fra et tilbud etterlyses til det er klart for undervisning.

– I høyere utdanning: Universitets- og høyskolesektoren kan tilby utdanning for livslang læring både som gratis utdanning og mot betaling, helt eller delvis. Utdanning tilbudt gratis utløser resultatbasert finansering, men denne er ikke tilstrekkelig til å dekke institusjonenes kostnader fullt ut. Den resultatbaserte finansieringen er også innrettet slik at den i praksis vil gjøre det mer lønnsomt å tilby utdanning til heltidsstudenter enn tilpassede opplegg for personer i jobb.

NHO Mat og Drikke er helt på linje med utvalgets konklusjoner på dette området, sier spesialrådgiver Espen Lynghaug i NHO Mat og Drikke. Dagens innretning på utdanningssystemet er ikke rigget for en fleksibel etter- og videreutdanning som kan kombineres med arbeid, og det står dårligst til i UH-sektoren. Her er Markussenutvalgets diagnose dessverre helt presis, avslutter han.

Prosjekt Matindustrien 4.0 en brikke i matindustriens satsning på livslang læring

NHO Mat og Drikke, Sjømat Norge og NNN er godt i gang med et partssammensatt prosjekt, finansiert av HF, Kompetanse Norge og Innovasjon Norge, som skal bidra til kompetansebygging i takt med den teknologiske utviklingen.
- Ny teknologi krever ny kompetanse. Målet med dette prosjektet er økt kompetanse blant de ansatte, tettere samarbeid på tvers av avdelinger, erfaringsdeling mellom bedriftene og gjøre de ansatte ettertraktet på et arbeidsmarked i stadig endring, sier prosjektleder Lars Lindland.

Ett av delprosjektene i Matindustrien 4.0 er å utarbeide et nytt studietilbud på fagskolenivå. Arbeidet ledes av Fagskolen i Østfold i samarbeid med deltakende bedrifter, og blir et nettbasert studie i digital kompetanse, skreddersydd for matindustrien.

Mangler et godt system for realkompetansevurdering

Dagens arbeidsliv stiller høye krav til formell kompetanse og profesjonelle ferdigheter. Siden læring også finner sted i uformelle settinger i arbeidslivet eller på fritiden, og gjennom ikke-formell læring som kurs eller seminarer som ikke er studiepoenggivende, er det derfor viktig at det finnes muligheter for å få anerkjent og dokumentert også den kompetansen.
Rapporten inneholder flere forslag for å forbedre ordningen i videregående opplæring og for fagskoler, høyskoler og universitet. En av hovedkonklusjonene er imidlertid at det er mye arbeid som gjenstår både i utdanningssystemet og arbeidslivet før det er etablert et velfungerende nasjonalt system for dokumentasjon og vurdering av realkompetanse.
NHO Mat og Drikke er glad for at utvalget setter realkompetansevurdering på dagsorden igjen, sier Lynghaug. Dette er et forsømt område, ikke minst innen videregående opplæring, hvor muligheten for realkompetansevurdering nesten ble utradert ved forskriftsendring til opplæringsloven i 2009.

Her finner du hele rapporten

 

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: