Pølseroboten har kommet for å bli. Hva slags kompetanse skal til for å bli pølsemaker i dag? Foto: Per A. Sleipnes i KLF Media AS.
Mange av bedriftene som deltar i kompetanseprosjektet Matindustrien 4.0 melder inn utfordringer som samstemmer godt med funnene i Kompetansebehovsutvalgets andre rapport om nasjonens fremtidige kompetansebehov. I denne saken ser vi nærmere på hva som menes med digital kompetanse.
I forrige uke leverte Kompetansebehovsutvalget (KBU) sin andre rapport om nasjonens fremtidige kompetansebehov. Kompetanseutvikling i bedrift og livslang læring i et stadig mer digitalisert arbeidsliv var sentrale elementer i rapporten. Dette er særlig interessant for en mat- og drikkenæring som leder an i robotisering. Hva er egentlig digital kompetanse, hvordan utvikle den, og hva har arbeidslivet egentlig behov for?
Les også: Leder an i robotisering
OECD mener at man kan dele digital kompetanse inn i tre ulike ferdigheter som alle vil være viktige og bli etterspurt, men i ulik grad:
Når det gjelder de generelle og grunnleggende digitale/IKT-ferdighetene står det ganske bra til her i landet. Norge plasserer seg helt i toppen blant landene i EU/EØS-området, bak Island og Luxemburg, og foran Nederland, Danmark og Sverige. Over halvparten av innbyggerne mellom 16 og 74 år har høyere enn grunnleggende ferdigheter. Dette er den kompetansen man behøver for å beherske de vanlige standardiserte programvarer og teknologier.
Spesialistferdigheter handler om å være i stand til å programmere og utvikle teknologi. Dette er kompetanse som ligger på universitets- og høyskolenivå. Etterspørselen etter denne type kompetanse er lavere enn etter generelle digitale ferdigheter, og ligger på under 3 % av det totale arbeidskraftbehovet. Til sammenligning er etterspørselen etter generelle digitale ferdigheter på over 60 %, og der ligger Norge aller høyest på statistikken i OECD, med de andre skandinaviske landene på de etterfølgende plassene.
Les også: Kompetansebehovsutvalget (KBU)
Den største kompetansemessige utfordringen for bedriftene med tanke på livslang læring er nok knyttet til å utvikle de digitalt komplementære ferdighetene. Dette fordi det i tillegg til kompetanseheving også handler om organisering av arbeidet, og i ytterste konsekvens endrede lederstrukturer.
Digitalt komplementære ferdigheter innebærer å løse avanserte oppgaver som oppstår som følge av en økende grad av digital teknologi på arbeidsplassen. Mer horisontale organisasjonsformer som er muliggjort ved økt bruk av IKT på arbeidsplassen krever mer samarbeid og mindre ovenfra-og-ned-ledelse.
Digitalt komplementære ferdigheter handler ikke nødvendigvis om å beherske eller utvikle teknologien selv. Men etterspørselen etter evne til å planlegge og tilpasse seg blir større i takt med økt IKT-intensitet på arbeidsplassen.
Les også: Prosjektet Matindustrien 4.0
Mange av de bedriftene som nå har bestemt seg for å delta i kompetanseprosjektet Matindustrien 4.0 melder inn slike utfordringer, og vil gjennomføre prosjekter i egen bedrift med emner som produksjonsplanlegging, informasjonsflyt og kunnskapsoverføring som mål. Den mer produksjonsfaglige eller produktfaglige kompetansen blir ikke mindre viktig i teknologiskiftet. Digitale løsninger vil føre til at arbeidsoppgaver endrer seg, men det er fortsatt behov for fagkunnskap i samspill med spesialiserte IKT-ferdigheter for å løse dem.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?