NHO Mat og Drikke

Innhold

Fagskolen blir stadig viktigere, men er fortsatt underfinansiert

Nyhet, Utdanningspolitikk

Publisert

Idemyldring rundt et bord

- Fagskolenes styrke er at de på kort varsel kan opprette utdanningstilbud som arbeidslivet trenger. Den tette koblingen til arbeidslivet gjør at innholdet lett vil tilpasses for kompetansebehovene som oppstår ute i jobbene, sier Laukvik. Foto: Pixabay

Over halvparten av bedriftene i NHO Mat og Drikke mener at kompetanse på fagskolenivå blir stadig viktigere. Fagskoleutdanningen er forventet å få en sentral rolle i kompetansereformen, og dette stiller nye krav til finansieringsmodellen for fagskolene.

Fagskolesektoren gikk over til en ny finansieringsmodell fra 2018. Ved etableringen av den nye ordningen har det vært flere uklarheter. 5. mars 2019 behandlet Fagskolerådet finansieringsordningen for fagskolen.

Portrettfoto av Laukvik

Ingeborg Marie Østby Laukvik er leder for Fagskolerådet og jobber til daglig i NHO.

- Finansieringen må sørge for utvikling og vekst i utdanningstilbudene ved fagskolene. Derfor er vi svært opptatt av at sektoren har varig tilgang på utviklingsmidler, og at de nye studieplassene ved fagskolene gjenspeiler de reelle kostnadene ved å opprette nye tilbud, sier leder av Fagskolerådet Ingeborg Marie Østby Laukvik som til daglig jobber i NHO.

Nasjonalt fagskoleråd skal ifølge mandatet bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen som ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for yrkesrettet kompetanse og livslang læring. Fagskolens rolle i Kompetansereformen er også prioritert sak for rådet i 2019.

Skreddersydd fagskoleutdanning i digital kompetanse

NHO mat og Drikke er opptatt av fagskolens fremtidige rolle, og har også en varaplass i Fagskolerådet. Vi er via prosjektet Matindustrien 4.0 også i gang med å utvikle en egen, skreddersydd fagskoleutdanning i digital kompetanse som skal være klar til oppstart januar 2020.

I forbindelse med regionreformen og kompetansereformen "Lære hele livet" skal fylkeskommunene ta en større rolle i å kartlegge kompetansebehov i regionene, og å arbeide for å imøtekomme disse.

- Fagskolenes styrke er at de på kort varsel kan opprette utdanningstilbud som arbeidslivet trenger. Den tette koblingen til arbeidslivet gjør at innholdet lett vil tilpasses for kompetansebehovene som oppstår ute i jobbene, sier Laukvik.

- Bransjeprogrammene som nå utvikles er et godt eksempel på hvilken rolle fagskolene kan spille i Kompetansereformen. Gjennom programmene skal det opprettes nye, modulbaserte etter- og videreutdanningstilbud ved fagskolene. Både industrien, byggenæringen og helsesektoren har etterspurt akkurat dette. Vi tror at det blir viktige verktøy for å sikre konkurransekraft og bærekraft for framtida, avslutter Laukvik.

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: