NHO Mat og Drikke

Innhold

Enighet om å jobbe for to spor i landbruksutdanningen

Nyhet, Utdanningspolitikk

Publisert

Fra venstre: Harald Lie, Frode Alfarnes, Rune Wold, Espen Lynghaug, Marte Gustad Iversen, Inger Johanne Sveen, Astrid Solberg og Frøydis Haugen.

Fra venstre: Harald Lie, Frode Alfarnes, Runar Wold, Espen Lynghaug, Marte Gustad Iversen, Inger Johanne Sveen, Astrid Solberg og Frøydis Haugen.

På et møte 15. oktober 2019 mellom Norges Bondelag, Norske Landbrukstjenester (NLT) og NHO Mat og Drikke ble man enige om å jobbe videre med muligheten for å ha to spor i landbruksutdanningen; en fagutdanning med læretid i bedrift og en treårig agronomutdanning i skole.

-Dette er et viktig gjennomslag i arbeidet med å få på plass et fagbrev i landbruksfaget, sier spesialrådgiver Espen Lynghaug i NHO Mat og Drikke. Mens vi venter på den endelige evalueringen av forsøket med fagutdanning i gartner- og landbruksfaget som kommer høsten 2020, kan partene i Faglig råd naturbruk nå i fellesskap jobbe videre med en søknad til Kunnskapsdepartementet om å få opprettet en fagutdanning i landbruksfag. Samtidig skal den treårige agronomutdanningen i videregående skole videreføres og videreutvikles. Det stilles nye krav til kompetansen i landbruket. For å dekke det fremtidige kompetansebehovet behøver vi både et fagbrev i landbruksfag og en agronomutdanning.

- Vi har jobbet lenge med å følge forsøket med læretid for agronomer og gartnere som har gått siden 2014, og ser flere positive effekter av forsøket. Nå skal forsøket evalueres og opplæringsmodell landes, og vi ønsker i den forbindelse å se på mulighetene for å ha to spor i landbruksutdanningen, samt mulighetene for å kunne veksle mer mellom skole og landbruksbedrifter, sier 2. nestleder i Norges Bondelag, Frøydis Haugen. – Landbruksutdanningen er bred, og vi ser at begge modellene er viktige for den kompetansen vi trenger i landbruket.

Ønsker mer praksis i opplæringen

- NLT har lenge hatt et ønske om en fagutdanning i landbruksfag, sier daglig leder Frode Alfarnes. Vi har også høstet gode erfaringer i forsøket med lærlinger i landbruksfag. I motsetning til kandidater som kommer fra tradisjonell agronomutdanning får de som har deltatt i forsøket en god og variert praksis. Dette gjør at vi kan ansette dem direkte som avløser eller som ansatt i produksjonsbedrift etter fullført utdanning.

Les også: Vil legge press på myndighetene for å videreføre gartner- og landbruksfaget

Blir stadig mer lik andre bedrifter

- Landbruksutdanningen skal fortsatt være en utdanning for de som skal drive en gård, sier Lynghaug. Tradisjonelt har agronomutdanningen vært tilpasset dette formålet. Derfor er det ganske omfattende læreplaner i utdanningen, hvor både ledelse og gårdsdrift er beskrevet i læreplanen, og kanskje fortrenger mer praktiske emner. Samtidig blir driftsenhetene større, produksjonen mer spesialisert og ligner mer andre bedrifter med behov for godt fagutdannede arbeidere. Mange som tar agronomutdanningen studerer også videre for å skaffe seg mer utdanning om økonomi, drift og ledelse.

Veien videre

- Veien videre er å skaffe til veie kunnskapsgrunnlag om hvor mange fagarbeidere det er behov for, og om vi har tilstrekkelig med læreplasser. Så må det fremmes en søknad om en fagarbeiderutdanning via Faglig råd Naturbruk. Når partene nå ser ut til å være enige om modell for fremtidig landbruksutdanning, vil det være enklere og raskere å få på plass denne, avslutter Lynghaug.

Har du innspill eller lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: