Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, på frokostseminar om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Seminaret var i regi av NHO og LO.
NHO Mat og Drikke mener at all høyere utdanning er yrkesutdanning, og derfor må kandidatene ha med seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er relevant for arbeidslivets behov og som kan tilføre nye ideer.
Onsdag 29. mai arrangerte LO og NHO et frokostmøte med tema arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø var en av innlederne på seminaret. Hennes hovedpoeng var at samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet blir stadig viktigere, og at dette var hennes hovedsatsning som statsråd.
Hva vil være fremtidens kompetansebehov? Dette må arbeidslivet og UH-sektoren sammen komme frem til. Vi står som nasjon foran store utfordringer og endringer. Dagens studenter er morgendagens medarbeidere og ledere, og det er de som skal gjennomføre det grønne skiftet. Det er umulig å overvurdere betydningen av dette.
- Skal vi sikre god relevans i utdanningene er vi helt avhengig av et tett samarbeid. Institusjonene må invitere arbeidslivet inn, og arbeidslivet må engasjere seg mer enn de gjør i dag, sa Nybø i sitt innlegg.
NHO Mat og Drikke er helt enig i statsrådens vurderinger, og vi er i gang med å utvikle et posisjonsnotat om kompetanse og utdanning. I notatet har vi flere forslag til hvordan samarbeid og arbeidslivsrelevansen kan forbedres i UH-sektoren.
Vi støtter blant annet NHOs forslag om å opprette en stilling som gjør at personer som primært har sin erfaring fra næringslivet eller offentlig sektor, kan ansettes som såkalt praksisprofessor ved universiteter og høyskoler, og kan fungere som brobygger mellom utdanningsinstitusjonen og næringslivet. En slik ordning vil kunne stimulere til mer arbeidslivsrelevant og anvendt forskning.
- Det er behov for tettere samspill mellom akademia og næringslivet. Nye rekrutteringstiltak er nødvendig for at nærings- og samfunnsliv skal leve opp til målet om økt forskningsinnsats og for å styrke kunnskapsoverføringen fra forskning til nærings- og samfunnsliv, sier Terje Sletnes, direktør politikk og analyse i NHO Mat og Drikke. Ordningen med Nærings-ph.d. skal gi bedrifter en mulighet til å øke forskningskompetansen uten å være med i et mer omfattende prosjekt. Men vi ønsker også å påvirke til økt bruk av Nærings-Master/Nærings-Bachelor. Et viktig moment er at finansieringen av disse ordningene må være tilstrekkelig høy til at næringslivet finner dem relevant, avslutter han.
Bransjeprogrammet Velg Skog er et godt eksempel der hele skognæringen står bak en felles satsning på rekruttering og kompetansebygging. Næringen bestemte seg for å gjøre noe da søkningen til skogstudiene på høgskole- og universitetsnivå var kritisk lavt rundt 2010. Da etablerte de Velg Skog som har bidratt til at både inntaket av nye skogstudenter og ferdige kandidater har økt fra år til år, og som nå er på et akseptabelt nivå.
- Velg Skog er et eksempel på hvor viktig det er at næringen tar grep om rekrutteringen sammen med skolene, sier Jørn Lileng, daglig leder i Velg Skog. - Siden dette funket så bra gikk Velg Skog i 2018 fra å være prosjektorganisert til å bli en mer permanent satsing, avslutter han.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?