NHO Mat og Drikke

Innhold

Utviklingen i norsk kosthold 2017

Nyhet, Helse og kosthold

Publisert

Utsnitt av forsiden på rapporten som viser utviklingen i norsk kosthold

Kostholdet i Norge har over tid hatt en positiv utvikling.

Helsedirektoratet legger årlig frem tall for norsk matforsyning. Statistikken for 2017 ble lagt frem den 27. november 2018, viser positive trekk i tråd med målene for flere innsatsområder i Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, som ble inngått i desember 2016.

Fakta om rapporten:

Grunnlaget for rapporten er i hovedsak nye tall for landets matforsyningsstatistikk til og med 2017, det vil si tall for eksport, import, omsetning og produksjon av mat i Norge. De viser hvilken matmengde som står til rådighet for hele befolkningen, men tar ikke hensyn til svinn i matvarekjeden. Matforsyningsstatistikk og kostundersøkelser kan dermed ikke sammenlignes direkte. Rapporten blir gitt ut av Helsedirektoratet en gang i året og beskriver endringer i forbruket av ulike matvaregrupper over tid.

Sett i forhold til målsettingene for kostholdet i avtalen, viser det nye tallmaterialet både positive og negative trekk. Det er imidlertid viktig å være klar over at målene i intensjonsavtalen også er knyttet opp mot forbrukerundersøkelser og dermed ikke utelukkende kan vurderes gjennom utviklingen som kommer frem gjennom matforsyningsstatistikken.

Betydelig nedgang i sukkerforbruket

Sukkerforbruket i Norge har gått ned hvert år siden år 2000 og er redusert med hele 22 prosent de siste ti årene, noe som er en positiv utvikling i tråd med målsettingen i Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Nedgangen har fortsatt også i avtalens første virkeår fra 2016 til 2017 der forbruket per person og år er redusert med over én kilo - fra 26,8 til 25,6 kg.
Kostens innhold av tilsatt sukker har gått ned fra 17 til rundt 12 energiprosent i perioden 2000–2017. Dette nivået er fortsatt høyere enn det anbefalte nivået på høyst 10 energiprosent, men ligger godt i rute i forhold til målet i intensjonsavtalen frem mot 2021.

- Dette er gode resultatet som viser at norsk mat- og drikkeindustri tar ansvar og jobber målrettet for å tilby sukkerreduserte og sukkerfrie alternativer, sier fagsjef for matpolitikk i NHO Mat og Drikke, Anna Maria Karlsen.

Økning i kornforbruket

Kornforbruket har økt de siste tre årene. Av dette har andelen sammalt mel av melet som selges fra norske møller også økt over tid. Utviklingen støttes av nye tall som viser at andelen brød i sortimentet som er merket halvgrovt på Brødskala'n er økt, på bekostning av brød merket fint(Flesland markedsinformasjoner AS, 2018).

- Dette er en utvikling i riktig retning for intensjonsavtalens første år der målet er å øke inntaket av grove kornvarer med 20 prosent innen 2021, sier Karlsen.

De unge viser vei i forbruket av grønt, frukt og bær

Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men bør også økes ytterligere for å oppnå intensjonsavtalens mål om 20 prosent økning.
Fra 2016 til 2017 har forbruket av grønnsaker gått ned med fire prosent i matforsyningsstatistikken, mens forbruket av frukt og bær er lite endret.

Nye tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønt viser til sammenligning at folk i Norge spiser mer frukt, bær og grønnsaker i 2018 enn i 2017. Vi ligger også foran de øvrige nordiske landene i antall porsjoner frukt og grønt hver dag. De nye tallene viser også til en relativt stabil omsetning, slik at et en forbruksøkning kan forklares ut fra at forbrukerne kaster mindre frukt, bær og grønnsaker. Det er i tilfelle positivt for arbeidet med å redusere matsvinn. - Det er spesielt gledelig at statistikken viser 15-åringene viser vei og spiser mer grønt hver dag enn tidligere, avslutter Karlsen.

Fakta om Intensjonsavtalen:

I desember 2016 signerte mat- og drikkenæringen, dagligvarehandelen og myndighetene en intensjonsavtale om å legge til rette for et sunnere og mer balansert kosthold i befolkningen. Avtalen etablerte en gjensidig forpliktelse mellom myndighetene og næringslivet om å nå konkrete målsetninger for en bedret folkehelse innen avtalens utløp i 2021.

Les mer om Intensjonsavtalen

Flat utvikling for fettinnholdet i kosten

I perioden 2000–2017 har fettinnholdet i kosten økt fra 34 til 37 energiprosent, men er fortsatt innen anbefalt område på 25-49 prosent. Kostens innhold av mettet fett har ligget mellom 15 og 16 energiprosent i store deler av denne perioden, men har gått ned til rundt 14 energiprosent de senere årene. For 2017 er tallet 14,2 prosent, noe som er en svak reduksjon fra 2015 da tallet var 14,5 energiprosent.

I intensjonsavtalen arbeides det mot et mål på 13 energiprosent mettet fett i 2018, og det langsiktige målet for maksimalt anbefalt inntak av mettet fett er på 10 energiprosent. Målsettingen skal måles både opp mot matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser.

Ettersom det ikke ble gjennomført noen forbruksundersøkelse i 2017, som forutsatt i intensjonsavtalen, har man ikke tilstrekkelig tallmateriale for korrekt vurdering av måloppnåelsen. Avtalens parter og de tilknyttede bedriftene avventer derfor resultater fra en ny forbruksundersøkelse som er lovet i 2019.

Arbeidet med reduksjon av mettet fett er imidlertid krevende da forbrukeren ikke har tilstrekkelig kunnskap om forskjellen mellom mettet og umettet fett, og dermed ikke har grunnlag for å ta sunne valg i kjøpssituasjonen.
- Her må helsemyndighetene bidra med målrettet kommunikasjon, sier Karlsen. - Det er også nødvendig med et tverrfaglig samarbeid for å redusere det mettede fettet i hele verdikjeden for animalske produkter, ikke bare i siste ledd.

Rapporten finner du i sin helhet på Helsedirektoratets nettsider 

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: