Hva spiste vi i koronaåret 2020?

Nyhet, Kosthold og folkehelse

Publisert

Nybakt brød på skjærefjøl

Bildet er hentet fra forsiden på rapporten som er utgitt av Helsedirektoratet.

Nye engrostall for matforsyningen i Norge i 2020 er lagt fram av Helsedirektoratet. Endrede handlevaner og måltider på hjemmekontoret har satt spor.

Alle som er opptatt av kostholdsrelaterte spørsmål ser frem til at tallene for Utviklingen i norsk kosthold legges frem på tampen av året. Rapporten for 2021, med data for 2020, ble lagt frem av Helsedirektoratet 6. desember.

Pandemi og bortfall av grensehandel

Det var knyttet stor spenning til rapporten denne gang ettersom den ville gi flere svar på hvilken mat vi hadde til rådighet i det annerledes koronaåret 2020, og ikke minst hvordan bortfallet av grensehandelen ville slå ut. Data for de varene som kjøpes over grensen er normalt ikke med i den årlige rapporten. I tillegg var vi i 2020 i den situasjonen at de fleste måltidene ble tilberedt hjemme.

Hovedtrekkene i rapporten kan oppsummeres med at vi har spist mer korn, yoghurt og ost. Dessuten viser tallene at vi har spist mindre frukt, bær, fisk og sjømat.

Det økte forbruket av korn er gledelig ettersom dette er et sentralt kostholdsmål både i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold og i Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold.

- En mulig årsak kan kanskje være flere måltider med brød, bakst og frokostblandinger på hjemmekontoret, sier Anna Karlsen, fagsjef matpolitikk i NHO Mat og Drikke, og legger til at også grønnsakforbruket viser en svak oppgang. - Men vi ser også en reduksjon i frukt, bær, fisk og sjømat som ikke er en ønsket utvikling. Tvert imot er det et mål om 20 prosent økning fra 2015 til 2025, forteller hun.

Helsedirektoratet er også bekymret over at kostens innhold av mettet fett står på stedet hvil. Redusert inntak av mettet fett er et sentralt, men krevende, mål i folkehelsesamarbeidet i intensjonsavtalen.

Intensjonsavtalen videreføres

- Disse utfordringene står på agendaen for drøfting mellom aktørene i den videreførte intensjonsavtalen 2022 - 2025. I tillegg skal vi fortsette det gode arbeidet for reduksjon av salt og tilsatt sukker, sier Karlsen.

Grensehandelens effekt på kostholdet

I Utviklingen i norsk kosthold har Helsedirektoratet vurdert at engrosforbruket av sukker er uendret fra 2019 til 2020 dersom det tas hensyn til anslag for grensehandel disse to årene. - At Helsedirektoratet har tatt med grensehandel i sin tolkning av resultatene, viser at de også vektlegger effekten grensehandelen har for det samlede kostholdet for mange nordmenn, avslutter Karlsen.

Hvordan tolkes datagrunnlaget

Ved tolkning av datagrunnlaget må man huske på at tallene for matforsyning er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer, det vil si hvilke matmengder befolkningen har til rådighet på et engrosnivå i Norge. For informasjon om faktisk inntak må man se til forbruks- og kostholdsundersøkelser. Den siste store forbruksundersøkelsen ble gjennomført så langt tilbake som i 2012, og nye sammenlignbare tall mangler fortsatt. Statistisk Sentralbyrå arbeider imidlertid med ny metodikk for forbruksundersøkelser nå og forhåpentligvis kan det publiseres en nyere forbruksundersøkelse på matområdet til neste år.

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: