Foto: Pexels
NHO Mat og Drikke er for økt verdenshandel samtidig som behovene for den landbruksbaserte verdikjeden i Norge ivaretas med utgangspunkt i denne verdikjedens spesielle behov . Konkurransekraften i norsk mat- og drikkenæring må sikres gjennom like rammebetingelser som våre nærmeste handelspartnere.
Flere matprodusenter opplever akutt leveringssvikt på enkelte råvarer/innsatsvarer som følge av krigen i Ukraina. Dette skaper utfordringer med hensyn til emballasje og korrekt merking av ingredienser. Mattilsynet ber matprodusenter som opplever dette om å løpende holde seg oppdatert om saken og finne løsninger som ivaretar mattryggheten.
Russlands angrep på Ukraina har allerede ført til store menneskelige lidelser, har destabilisert regionen og vil få negative konsekvenser for verdensøkonomien. Dette, og de påfølgende sanksjonene mot Russland og Hviterussland, har både kortsiktige og langsiktige konsekvenser for mat- og drikkenæringen.
Næringsminister Iselin Nybø har signert frihandelsavtalen med Storbritannia – den mest omfattende avtalen Norge har med noe enkeltland. Den nye frihandelsavtalen er godt nytt for norske bedrifter og norske arbeidsplasser.
EU er Norges viktigste handelspartner innen mat- og drikkesektoren, hvor Norge er EUs 7. største eksportmarked målt i Euro. Matindustrien er den største industrisektoren i EU målt ut i fra omsetning, verdiskaping og sysselsetting, og har en sentral rolle i EUs økonomi.
Samhandlingen med EU må styrkes, og Norge må involveres tidlig i politikk- og regelverksutformingen i EU og bruke de påvirkningskanaler og samarbeidsarenaer vi har tilgang til. Myndighetene må på dette området samarbeide tett med næringens organisasjoner.
Verdens handelsorganisasjon (WTO) og det globale regelverket som organisasjonen har etablert er bra for Norge. Globale regler som sikrer like handelsvilkår og rettssikkerhet for næringslivet og bedriftene er spesielt viktig. Bilaterale avtaleverk vil lett kunne favorisere store land i større grad enn de multilaterale løsninger løsningene i WTO.
NHO Mat og Drikke mener det er viktig å støtte sterkt opp om, og videreutvikle WTO som en global institusjon for å fremme fri handel, mer forutsigbare rammebetingelser og rettslig sikkerhet for næringslivet. Det er i Norges interesse at så mye som mulig av regelverket på dette området er universelt og forankret i WTO. For Norge er bilaterale handelsavtaler gjennom EFTA også spesielt viktig.
Selv med WTO og EFTA er det fremdeles mange handelsbarrierer som skaper store utfordringer for norske eksportrettede bedrifter. En etablering av et bilateralt avtaleverk mellom EU og USA gjennom TTIP, vil få store konsekvenser for mat- og drikkenæringen i Norge. For NHO Mat og Drikke er det viktig å få økt kunnskap om konsekvenser for den landbruksbaserte verdikjeden i Norge ved en eventuell tilknytning til TTIP.
Norsk mat- og drikkenæring opplever økt importkonkurranse. I 2003 lå hjemmemarkedsandelen på 88 prosent. I dag ligger den på om lag 80 prosent. Lønnsvekst i næringen og økende prisforskjeller og prissvingninger på sentrale råvarer i EU og Norge er de faktorene som i høyest grad påvirker matindustriens konkurranseevne. Mat- og drikkebedrifter som produserer for eksportmarkedet, eller er reelt utsatt for importkonkurranse, må sikres kompensasjon for dyrere norske råvarer i produktene gjennom RÅK-ordningen.
Dette er nødvendig for å sikre at mat- og drikkenæringen kan konkurrere på like vilkår med utenlandske bedrifter. Langsiktighet og forutsigbarhet på dette området er en forutsetning for investeringer i næringen, og sikres best gjennom en videre finansiering av ordningene i jordbruksoppgjøret. Muligheten for økt eksport fra mat- og drikkenæringen, som for eksempel spesialiserte lokalprodukter, industriprodukter og «pluss-produkter» må prioriteres.
Effekten av importvernet blitt vesentlig redusert siden 1990-tallet. Pris- og kostnadsutvikling, kombinert med en reformert landbrukspolitikk og lavere råvarepriser i EU er viktige årsaker til dette. Konkurranseevnen til norsk mat- og drikkenæring må sikres gjennom et velfungerende importvern, basert på prinsippene om; forutsigbarhet, parallellitet mellom toll på råvarer og ferdigvarer, unngå ensidige tiltak og endringer på myndighetsnivå, og at framtidige norske tilpasninger bør skje i forbindelse med forhandlinger med våre handelspartnere.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?