NHO Mat og Drikke

Innhold

Samarbeid fremfor matkastelov

Nyhet, Bærekraft og klima

Publisert

Foto. Representanter for næringsorganisasjoner, og Klima- og miljøminister Vidar Helgesen, barne- og likestillingsminister Solveig Horne, statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal i Landbruks- og matdepartementet, statssekretær Roy Angelvik i Nærings- og fiskeridepartementet og statssekretær Frode Hestnes i Helse- og omsorgsdepartementet under signering av intensjonsavtalen om redusert matsvinn i juni 2017.

Fredag 23. juni 2017 signerte fem departementer og 16 organisasjoner fra matbransjen en historisk samarbeidsavtale. Siden den gang har 44 bedrifter sluttet seg til avtalen.

Vi er alle enige om målet: Vi skal ikke lenger kaste mat i Norge. Men en matkastelov er ikke en effektiv løsning for å få bukt med matsvinnet.

- Systemisk samarbeid på tvers av samfunnssektorer og bransjer bringer oss raskere i mål, og det er nettopp hva som ligger til grunn for bransjeavtalen om redusert matsvinn. Resultatene av samarbeidet taler for seg, sier næringspolitisk direktør i NHO Mat og Drikke, Terje Sletnes. 

Samarbeid mellom myndighetene og alle aktørene på tvers av verdikjeden for mat i Norge har vært et suksesskriterie i arbeidet med matsvinn siden 2010. Resultatet fra samarbeidet viser at matsvinnet totalt i Norge er redusert med 12 prosent i perioden 2010-2015. Siste års kartlegging i matbransjen viser at matsvinnet er ytterligere på vei ned med 4 prosent fra 2015 til 2016. Matbransjen er godt i god rute med å nå målet i bransjeavtalen om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3. Avtalen er enda mer ambisiøs enn FNs bærekraftmål ved at den inkludere hele verdikjeden og ikke kun dagligvarehandelen og forbrukerne.

Matbransjen har gjennom avtalen forpliktet seg til å:

  • kartlegge omfanget og sammensetningen av matsvinnet
  • innføre svinnreduserende tiltak
  • bidra til donasjon av overskuddsmat
  • sørge for best mulig ressursutnyttelse av maten som går til spille

Regjeringen på sin side har forpliktet seg til å:

  • ta imot og sammenstille rapportering
  • arrangere årlige koordineringsmøter mellom partene
  • være pådriver i arbeidet både overfor private husholdninger og næringslivet

Bransjeavtalen er med andre ord innrettet til å løse de utfordringene tilhengerne av en matkastelov mener den skal regulere. Bransjeavtalen virker dessuten drivende for systemisk samarbeid om løsninger på tvers av verdikjeden for mat – noe som er helt vesentlig for å lykkes med å kutte matsvinnet. Innføring av en matkastelov er derfor unødvendig.

-Det finnes en stor vilje i matbransjen til å jobbe systematisk med å både forebygge og redusere matsvinnet. Mange ledende matindustribedrifter, alle dagligvarekjedene og mange kantine- og hotellkjeder har tilsluttet seg målene i bransjeavtalen, og flere bedrifter har satt seg reduksjonsmål som er mer ambisiøse enn de som ligger i bransjeavtalen, sier Sletnes.

Anne-Grete Haugen, daglig leder i Matvett AS som er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn, mener heller ikke en matkastelov er veien å gå:

- Gjennom vårt tette samarbeid med virksomheter i hele verdikjeden ser vi tydelig hvordan en frivillig ordning som bransjeavtalen virker som en inspirasjon og et incentiv for innovasjon og nyskaping og det å tenke løsningsorientert for å løse utfordringene med matsvinn, sier hun.

Et påbud vil ikke gi styrket effekt

- Et påbud om å donere overskuddsmat eller sekundært sende den til dyrefôr er ikke en fornuftig tilnærming til problemet med matkasting. Redistribusjon av overskuddsmat til dyrefôr er kun mulig for brød, frukt og grønt på grunn av lovgivningen på området og bidrar ikke til en helhetlig løsning, sier Haugen. 
- Det er mye viktigere å tenke alternative løsninger som nedprising, salg av gårsdagens brød, omplassert frukt og grønt, eller legge til rette for innovasjoner og gründerbedrifter som kan skape nye verdier ut av utfordringen vi står overfor.

Holdbarhetsindikatoren og teknologibedriften "KeepIt" og virksomheten bak telefonappen "Too Good To Go" er gode eksempler på nye bedrifter og arbeidsplasser som springer ut av næringslivets ønske om å finne løsninger på matsvinnutfordringen.

Matbransjen har bidratt med over halvparten av midlene til å drifte Matsentralen i Oslo som bare i fjor delte ut 2,4 mill. måltider. I løpet av det siste året er det opprettet matsentraler både i Bergen, Bodø og Tromsø, og flere andre er på trappene. Disse mottar mer mat enn noensinne fra matindustribedrifter og grossister. Noe av overskuddsmaten har kort gjenværende holdbarhet og rekker ikke turen innom en matsentral. Gjennom Matsentralen Norge har matbransjen derfor bidratt til å opprette Matsentralen Direkte, som vil redistribuere mat direkte fra butikk til veldedige organisasjoner lokalt. Dette arbeidet er finansiert av matbransjen selv.

Forbrukerne er nøkkelen

Forbrukerne står for det meste av matsvinnet (61 prosent). En matkastelov, slik den er foreslått, vil dermed ikke ha effekt på den største delen av matsvinnutfordringen. Derimot er også forbrukerrettede tiltak innlemmet som en viktig del av bransjeavtalen mellom myndigheter og matbransjen.

Norge går foran

- I Norge ligger vi et hestehode foran de fleste andre land, nettopp på grunn av den helhetlige tilnærmingen til utfordringen og organiseringen av alle tiltakene og arbeidet i den frivillige, men forpliktende bransjeavtalen. En matkastelov er derfor ikke veien å gå og vil snarere ha mindre effekt i forhold til å nå målet og som vi allerede er på god vei til å nå, avslutter Haugen. 

Fakta om matsvinn:

  • Kartlegging viser at vi kaster 355.000 tonn mat i Norge fordelt på matindustri, grossist, dagligvarehandel og forbruker. Matbransjen står for 1/3 mens det er forbrukerne som kaster mest, hver 8 handlepose, tilsvarende 42,6 kilo per person.
  • Matsvinnet utgjør 20 milliarder i verdi eller 1 million i Co2 ekvivalenter
  • Matsvinnet er redusert med 12 % total i kilo pr innbygger i perioden 2010-2015.
  • Fra 2015 til 2016 ble matsvinnet i matbransjen ytterligere redusert med 4 % målt i kilo pr innbygger. Det foreligger ennå ikke 2016 tall for matsvinnet i husholdningsleddet.
  • Det er ferske bakervarer, frukt & grønt, fersk kjøtt & fisk og meieriprodukter det kastes mest av.
  • Mer informasjon om kartlegging av matsvinnet finner du her (Rapportering av nøkkeltall for 2016. Utført av Østfoldforskning på oppdrag fra Matvett).

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: