Klimasmart mat- og drikkeproduksjon

Den samlede verdikjeden for matproduksjon har satt seg et ambisiøst mål om at alle fossile utslipp skal være redusert med minst 50% i 2030 og være null i 2050.

Dette er i tråd med ambisjonsnivået fra transportsektorens veikart. I tillegg kan biomasse fra landbruket bidra til reduksjon av klimagassutslipp på 6,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i andre samfunnssektorer.

Utslipp av klimagasser ved matproduksjon kommer i all hovedsak fra aktiviteten på gården. Klimagassutslippene fra mat- og drikkenæringen, som foredler råvarene fra jordbruket, er betydelig lavere. Samtidig er klimasmart produksjon av råvarene en forutsetning for at foredlingsindustrien skal kunne tilby produkter med et betydelig lavere klimaavtrykk.

Primærnæringen har som ambisjon å redusere de biologiske utslippene med 15% innen 2030. Dette ambisjonsnivået er høyt, og vesentlig høyere enn i våre naboland. EU-kommisjonens konsekvensvurdering anslår at reduksjonspotensialet fra jord og husdyr i EU er 2,4 prosent. 

- Det kan ikke være et mål at klimapolitikken skal være smertefull. Tvert imot må den være smart, og bidra til at vi skaper flere verdier i Norge der vi har forutsetninger for det. Den som produserer mest ressurseffektivt og klimasmart, vil ha et konkurransefortrinn. Der stiller de norske produsentene sterkt, sier Brubakk.

Klimasmart matproduksjon er ikke av ny dato

NHO Mat og Drikke organiserer over 1.600 bedrifter. Den landbaserte mat- og drikkenæringen er landet største fastlandsindustri, og vel 40.000 årsverk arbeider i bedrifter over hele landet. For mange av disse bedriftene er omstilling til mer klimavennlige produkter ikke av ny dato.

Den globale drikkevaregiganten Coca-Cola har introdusert flasker som delvis er basert på bioplast og resirkulert plast, og har dermed halvert CO₂-utslippene til flaskeproduksjoner. Og det spiller en rolle. På verdensbasis står plastproduksjon for like store utslipp som flytrafikken.

Verdikjeden for mat og drikke er en av de få komplette verdikjedene i Norge, fra råvare og frem til forbruker. Næringen må tenke klimafotavtrykk og ressurseffektivitet i alle deler av verdikjeden:
- For mat- og drikkeprodusentene betyr det søkelys på blant annet distribusjon, energiforbruk, prosessutslipp og emballasje, sier Brubakk.

I det bondeeide Tine står transport for 70 prosent av klimagassutslippene. Melk hentes på nærmere 10.000 gårder, foredles på 31 meierianlegg og bringes ut til 25.000 butikker og kunder. For å redusere utslipp, og satser Tine bl.a. på biodiesel, mer effektiv ruteplanlegging, økt kompetanse hos sjåførene og ny kjøretøyteknologi.

Kjøtt- og fjørfeprodusenten Nortura reduserte sine klimagassutslipp med hele 10 prosent fra 2014 til 2015, og arbeider med en egen klimaplan som skal ta utslippene ytterligere ned.

- Dette er eksempler som illustrerer at vi er godt i gang, samtidig må vi videre mot kraftige utslippsreduksjoner innen 2030 og en nullutslippsvisjon i 2050, fremholder Brubakk, som også understreker at arbeidet må skje i samarbeid med primærnæringene og handelen.

Potensiale for tredobling av omsetningen

Verdikjeden for matproduksjon har et godt utgangspunkt for å bidra med mer klimasmart mat- og biomasseproduksjon fordi den har et godt ressursgrunnlag, høy kompetanse og en veletablert og gjennomorganisert verdikjede med aktivitet over hele landet. Beregninger foretatt av NIBIO viser at næringen innen 2050 har potensiale for en tilnærmet tredobling av omsetningen til 650 milliarder kroner.

En stor del av denne økningen vil komme fra økt produktivitet, bedre ressursutnyttelse og sterk innovasjon i utnyttelsen av bioressursene. Vi antar at sysselsettingen vil holdes konstant eller øke noe på overordnet nivå, men at fordelingen i verdikjeden kan endre seg.

På globalt nivå venter vi fremover økende knapphet på biomasse til både mat, materialer, energi og som råstoff for et bredt spekter av industrielle prosesser og produkter. Dette antas å medføre generell verdiøkning for alle typer biomasse.

Med voksende befolkning, økt ressursutnyttelse og ambisjoner om å dekke mer av etterspørselen med nasjonal produksjon er det et også et betydelig potensial for vekst i norsk matproduksjon.

Slik oppfyller vi ambisjonene for grønn konkurransekraft

En forutsetning for at Norge skal lykkes i omstillingen til fornybarsamfunnet er at det legges til rette for at næringslivet utnytter det fornybare ressursgrunnlaget. Dette vil danne grunnlaget for ny, lønnsom og bærekraftig verdiskaping i Norge.

I innspillet til ekspertutvalget for grønn konkurransekraft foreslår vi sammen med Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke fire tiltaksområder vi må jobbe etter for å nå ambisjonene for utslippskutt og økt verdiskaping. Med utgangspunkt i disse peker vi i veikartet på 47 konkrete anbefalinger til egen bransje og myndighetene som vil sikre grønn konkurransekraft for næringen.

De fire tiltaksområdene veikartet beskriver, er:

1. Klimaeffektiv produksjon og drift i hele landbruket: Benytte kjent og fremvoksende kunnskap og teknologi for å øke produksjon og produktivitet samtidig som vi betydelig reduserer klimagassutslipp. Dette tiltaksområdet inkluderer tiltak presentert i rapporten Landbruk og klimaendringer (2016) som både har identifisert mulige utslippsreduksjoner frem til 2030 samt hvordan opptak i skog kan øke ved aktiv skogskjøtsel.

2. Ressursutnyttelse, foredling og merkevarebygging i verdensklasse: For å lykkes i lavutslippssamfunnet er det viktig at alle ressurser utnyttes på en best mulig måte.  Næringen kan utvikle og levere høyverdiprodukter fra bioressurser og restråvarer til farmasi, fôr og andre anvendelsesområder.

3. Erstatte klimaintensive innsatsfaktorer i andre sektorer:Utvikle og kommersialisere bioressurser som innsatsfaktorer til prosessindustri, bygg og andre materialer. Potensialet for utslippsreduksjoner er betydelig. Miljødirektoratet har i sin tiltakspakke 3 identifisert 6,7 millioner tonn CO₂e. Med ny kunnskap om produkter og produksjonsteknologier øker mulighetene for utslippsreduksjoner.

4. Spydspiss for helt nye løsninger frem mot 2050:Utvikle ny teknologi og ny kunnskap for å finne helt nye løsninger for et konkurransekraftig og klimaeffektivt landbruk i 2050. Potensialet for klimagassutslipp, verdiskaping og sysselsetting er ikke estimert.

Lykkes vi med dette vil det gi betydelig redusert klimaavtrykk i matproduksjonen, skape nye forretningsmuligheter, gi betydelig økt verdiskaping og sikre framtidig sysselsetting i mat- og drikkenæringen, og jord- og skogbruket.

Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft la i oktober 2016 frem sin innstilling til regjeringen. NHO Mat og Drikke har gitt sine innspill til utvalget gjennom et felles veikart for grønn konkurransekraft med Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke.