Reduksjon av klimautslipp

Grønnkål

Mat- og drikkenæringen skal redusere utslippene av klimagasser i tråd med Norges nasjonale forpliktelser, og bidra til bedre og ny utnyttelse av fornybare natur- og bioressurser som grunnlag for økt verdiskaping.

(Denne siden er sist oppdatert 22. mars 2021)

Fossile utslipp

Mat- og drikkenæringen har et potensial for å redusere utslipp av klimagasser gjennom omlegging til fornybare energibærere og gjenvinning av energi. De største barrierene for realisering av dette potensialet er usikkerhet om besparelse og lønnsomhet ved omlegging til alternative energikilder, mangel på investeringskapital og manglende kompetanse om muligheter.

Investeringskostnader til selve anskaffelsen av nytt produksjonsmateriell oppleves for mange bedrifter som en barriere for omlegging. Skifte av energibærer til elektrisitet krever også ofte oppgradering av nettkapasiteten inn til fabrikken. Det kan innebære betydelige kostnader. I de tilfellene der det er behov for å legge om selve produksjonsprosessen for å redusere utslippene, innebærer dette enda høyere kostnader, og barrierene knyttet til en omlegging anses som enda større.

I enkelte tilfeller gir ikke elektrisitet tilstrekkelig effekt, eksempelvis i tørke- og kokeprosesser som krever svært mye energi på kort tid. Her er naturgass en bedre energikilde, som også er mer miljøvennlig enn oljebasert fossilt brennstoff. Omlegging fra olje til gass vil gi en klimagevinst. Imidlertid er det CO2-avgift også på gass, med unntak for veksthus og gartneri.

Videre er det en utfordring at potensialet for økt bruk av biodrivstoff ikke utnyttes bedre. I 2015 ble det innført avgiftsfritak for biodrivstoff som omsettes utover omsetningskravet. Målet var å stimulere til økt bruk av biodrivstoff. Konsekvensen av at dette insentivet er fjernet, medfører at det neppe vil lønne seg å selge fornybart drivstoff utover omsetningskravet på 20 prosent. Med denne avgiften vil det i praksis oppstå et tak for hvor mye biodrivstoff som skal inn i det norske markedet. Kjøretøy som går på elektrisitet og hydrogen, er per i dag ikke tilgjengelige på det norske markedet. Dermed er biodrivstoff den eneste måten tungtransporten kan bidra til utslippskuttene på de nærmeste årene.

Tiltak for å redusere utslipp i industrien:

  • Enova må tilby mer risikoavlastning ved omlegging til bærekraftige energikilder i industrielle prosesser i mat- og drikkenæringen.
  • Avgiftsfritaket for biodrivstoff må opprettholdes for å stimulere til økt bruk av biodrivstoff og reduksjon av klimagassutslipp, særlig innenfor tungtransport.
  • CO2-avgiften for naturgass må reduseres der bruk av gass gir klimamessig effekt i industrielle prosesser.
Biologiske utslipp

Biologiske prosesser er en del av naturens eget kretsløp. CO2 som slippes ut ved nedbryting av biologisk materiale, tas opp av andre organismer i vekst. Dermed er matproduksjon som en del av bioøkonomien tett knyttet til bærekraftig utvikling.
Som nevnt tidligere anbefaler FN at nasjonale naturressurser utnyttes til å produsere mat, og Norge har naturgitte forutsetninger for en bærekraftig kjøtt- og meieriproduksjon. Små besetninger, lavt smittepress, minimal bruk av antibiotika og store beiteressurser som ikke fortrenger dyrkbar jord, gjør at norsk kjøttproduksjon vil ha en konkurransefordel i et marked som i stadig større grad vektlegger bærekraft. Arbeidet må derfor rettes mot en mest mulig bærekraftig kjøttproduksjon i Norge per enhet som produseres, ikke som reduksjon av det samlede volumet.

En stor del av klimafotavtrykket ved norsk kjøttproduksjon er bundet til bruken av importert soya i kraftfôr. Erstattes soya med alternative og mer bærekraftige proteinkilder, vil det styrke konkurransekraften for norsk kjøtt. Det er igangsatt et betydelig utviklingsarbeid for å utvikle mer bærekraftig fôr, som er en felles utfordring for både havnæringen og husdyrproduksjonen i Norge.
I Klimakur 2030 peker Miljødirektoratet på at reduksjon i befolkningens samlede kjøttforbruk vil kunne utgjøre et av de minst kostnadskrevende og største kuttene i klimagassutslipp. Imidlertid er hverken utgangspunktet for Norges forutsetninger for å produsere mat eller konsekvensene for sysselsetting, verdiskaping, kosthold og risikoen for karbonlekkasje belyst. Regjeringens klimaplan fra 2021 til 2030 vektlegger derfor informasjon til forbrukere basert på de gjeldene kostrådene og optimalisering av produksjonen i landbruket som de mest sentrale tiltakene for å øke bærekraften i landbruket.

Tiltak for økt bærekraft i norsk kjøttproduksjon:

  • Økt satsning på forskning og utvikling innenfor avl og genetikk som gir husdyr med mindre utslipp av metan.
  • Økt satsning på utvikling av fôr som produseres på bærekraftige proteinkilder og som gir redusert utslipp av metan fra husdyr.
  • Utvikling av systemer for sporbarhet og dokumentasjon av fotavtrykk for produksjonsprosesser og produkter.

Mat- og drikkeindustriens utslipp av klimagasser er aktualisert i Meld. St. 41 (2016-2017) Klimastrategi for 2030, hvor CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor omtales. Her peker NHO Mat og Drikke på behovet for positive insentiver for omlegging til mer energieffektive driftsmidler og mer klimavennlige energikilder.

NHO Mat og Drikkes notat til Stortingets behandling av meldingen kan leses her 

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: