Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke skriver jevnlig gjestekommentarer i Dagligvarehandelen.
GJESTEKOMMENTAR: De norske særavgiftene er i utakt med konkurrentlandene. Snart 170 år etter den første særavgiften ble innført, er disse kommet i utakt med andre land.
De politiske partiene har høye ambisjoner i næringspolitikken. Arbeiderpartiet vil at Norge skal være det beste landet i verden å drive næringsvirksomhet i. Høyres vil trygge norske arbeidsplasser gjennom å prioritere kunnskap og investere for fremtiden, mens Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og verdiskaping i hele landet. For å nevne tre. De fleste mener at norsk økonomi har vært for avhengig av olje- og gassvirksomheten, og at landet trenger flere ben å stå på.
Mat- og drikkenæringen er Norges største fastlandsindustri, står for om lag en femdel av industrisysselsettingen og utgjør med 2.100 små og store bedrifter spredt over hele landet en viktig del av verdikjeden for mat. Og dette er en næring som fortsatt vil kunne vokse og investere, og bidra til en mer mangfoldig økonomi og skape flere trygge arbeidsplasser.
Les også: Dette mener NHO Mat og Drikke om særavgiftene
De gode ideene, innovasjonskraften og investeringsviljen finnes i bedriftene, enten disse er etablerte virksomheter eller ferske matgründere, og uavhengig av hvem som eier bedriften. Det vil aldri være en politisk oppgave å utvikle nye produkter eller identifisere forbrukertrender. Hvem som lykkes eller ikke lykkes, avgjøres i markedet, og ikke på Stortinget.
Næringspolitikkens viktigste rolle er å legge til rette for at bedriftene og gründerne kan lykkes.
Det kan gjøres på mange måter. Ansatte med god kompetanse, for infrastruktur og en effektiv offentlig forvaltning er viktig for alle bedrifter. Og ulike innovasjonspolitiske virkemidler og støtteordninger kan være avgjørende når bedrifter står foran store løft.
Men politiske rammevilkår kan også begrense bedriftenes muligheter til å investere, utvikle seg og skape tryggere arbeidsplasser. For mat- og drikkenæringen er de norske særavgiftene en slik begrensning. Skatter og avgifter er nødvendig for å finansiere samfunnet, men må være et virkemiddel, ikke et mål. Vi må kunne forvente et skatte- og avgiftssystem som gir effektiv ressursutnyttelse og konkurransedyktige arbeidsvilkår for norske bedrifter.
Disse norske særavgiftene svekker mat- og drikkenæringens konkurransekraft, har konsekvenser for handelen over grenser og gir grobunn for kriminalitet i form av smugling. Snart 170 år etter den første særavgiften ble innført, er disse kommet i utakt med andre land, virker tilfeldig utformet og fyller ikke nødvendigvis sin opprinnelige hensikt. Derfor vil det være god næringspolitikk om det nye Stortinget tar særavgiftene opp til debatt. Det vil NHO Mat og Drikke bidra til.
Denne gjestekommentaren sto på trykk i Dagligvarehandelen 10. oktober 2017
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?