Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk.
I skrivende stund diskuterer Stortingets næringskomité den første stortingsmeldingen noen sinne om handelsnæringen – "Når kunden alltid har nett". Over 136 sider beskriver regjeringen en næring i stor endring, der blant annet digitalisering og netthandel griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller.
Blant 39 tiltak for omstilling og bærekraft i handelsnæringen er en utredning om behovet for et årlig grensehandelsbarometer. "Vi mangler god statistikk som beskriver utviklingen [i grensehandelen], derfor vil vi utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer" sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen da han presenterte meldingen. Det har han helt rett i, og initiativet er bra!
Utredningen av behovet for et grensehandelsbarometer kan imidlertid gjøres raskt unna. Det er opplagt tilstede. Ifølge Statistisk sentralbyrå eneste offentlige tilgjengelige statistikk på området er grensehandelen over 60 prosent høyere i 2017 enn den var for ti år siden. Hverken den forrige, og aller minst den sittende, regjeringen har løftet en finger for å bremse en utvikling som nå koster Norge verdiskaping, arbeidsplasser, bortfall av investeringer og tap av avgiftsinntekter.
Derfor gjelder det å komme i gang med hvordan et grensehandelsbarometer skal bygges opp.
Det er vanligvis smart å hente inspirasjon fra andre. I Danmark har Skatteministeriet gjennom flere år utgitt en grensehandelsrapport; som i 2018 inngår i en mer omfattende Skatteøkonomisk redegjørelse.
Dansk grensehandel er mindre enn den norske, og den tradisjonelle handelen med mat- og drikkeprodukter og andre varer har over tid vært fallende. Det skyldes blant annet målrettede avgiftsreduksjoner. Likevel er det fortsatt stor politisk oppmerksomhet om årsaker til og konsekvensene av grensehandel i vårt naboland.
Den danske regjeringen er naturligvis ikke mot internasjonal handel. Som i Norge er grunnholdningen at internasjonal handel skaper økonomisk vekst og gir grunnlag for velstand. Men jeg oppfatter at både danske politikere, fagmiljøer og andre samfunnsaktører er mer opptatt av både årsaker til og konsekvensene av grensehandelen enn det vi til nå har vært i Norge.
Heller ikke de danske rapportene dekker alle relevante forhold eller gir et fullt ut dekkende bilde av grensehandelen eksempelvis på den dansk-tyske grensen. Men det er gjort et seriøst arbeid for å løfte frem temaer som krever grundige analyser, slik at journalister, interesseorganisasjoner, politikere og andre som er opptatt av at grensehandel og avgiftspolitikk har et mest mulig objektivt utgangspunkt for debatten.
Danmarks skatteminister Karsten Lauritzen har som ambisjon "å levere omhyggeligt udarbejdet beslutningsgrundlag ved at belyse da mange facetter i skatte- og avgiftspolitikken". Det samme bør vi i Norge ha som ambisjon for Torbjørn Røe Isaksens grensehandelsbarometer.
Denne saken sto på trykk i Dagligvarehandelen 12. februar 2019
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?