Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk.
Fredag 5. april 2019 la eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen frem den lenge varslede folkehelsemeldingen, og samtidig med at denne utgaven av Dagligvarehandelen kommer leserne i hende, legger det regjeringsoppnevnte avgiftsutvalget – etter planen – frem sin innstilling.
Folkehelsemeldingen må forventes å bli en grundig og helhetlig gjennomgang av regjeringens prioriteringer og vurderinger innenfor et område som spenner vidt; fra psykisk helse og fysisk aktivitet blant barn og unge til samarbeidet mellom myndighetene og næringslivet om tilrettelegging for et sunnere kosthold. Jeg håper det siste blir et viktig tema i meldingen.
Da Bent Høie ble helse- og omsorgsminister ble samarbeidet mellom myndighetene og næringslivet om folkehelse systematisert og ble mer forpliktende. Næringslivsgruppen, der statsråden møter ledere i mat- og drikkenæringen og dagligvarehandelen ble etablert i 2014. Høsten 2015 ble Saltpartnerskapet inngått, og i 2016 kom den helhetlige intensjonsavtalen på plass. Gjennom 2017 skjøt arbeidet fart i et samarbeid som antageligvis er det mest omfattende og forpliktende på dette området i noe land, ved siden av Danmark som nå har etablert en tilsvarende avtale.
At stortingsflertallets avgiftspolitikk har vært sand i folkehelsesamarbeidets maskineri er vel kjent. Derfor er det også en sammenheng mellom folkehelsemeldingen og avgiftsutvalget, som senhøsten i fjor blant annet ble bedt om å vurdere hvordan avgiftene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervarer «i større grad enn i dag kan utformes slik at de tar hensyn til helse- og ernæringsmessige formål», slik finansminister Siv Jensen formulerte seg da utvalget ble nedsatt.
Realiteten er at disse to snart 100 år gamle avgiftene i dag har ett formål: å skaffe staten inntekter. Begrunnelsen for at de ble innført, var at kjøpere av unødvendige luksusprodukter skulle bidra ekstra til en slunken statskasse. I dag er statskassen langt fra slunken, og de to avgiftene bidrar kanskje med under en halv promille av statens inntekter. Men mot et bakteppe av en rekordstor og økende grensehandel med vårt naboland Sverige, som ikke har slike avgifter, bidrar de samme to avgiftene både til å flytte norsk verdiskaping over Kjølen og tap av inntekter til staten. Går vinningen opp i spinningen? Et godt utarbeidet grensehandelsbarometer vil kunne gi oss det svaret.
Alt henger sammen med alt» sa Gro Harlem Brundtland, som for øvrig arbeidet med folkehelsespørsmål før hun ble politiker. Derfor henger Åse Michaelsens folkehelsemelding sammen med hvordan regjeringen følger opp avgiftsutvalgets anbefalinger. Samarbeid mellom to parter, kanskje særlig når styrkeforholdet er så forskjellig som mellom et lands myndigheter på den ene siden og bedrifter og organisasjoner på den andre siden, må bygge på tillit og respekt for hverandres grunnleggende interesser og posisjoner.
På mange måter var det for øvrig den nåværende Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre som la grunnlaget for folkehelsesamarbeidet mellom myndigheter og næringsliv, da han som helseminister i 2013 gav næringen tillit og åpnet for selvreguleringsordningen for markedsføring rettet mot barn, bedre kjent som MFU. MFU og de andre initiativene viser at dette er en god vei å gå for den som er opptatt av resultater. Men alt henger altså sammen med alt, også i folkehelsepolitikken. Derfor blir 2019 et spennende og viktig år.
(For god ordens skyld: Jeg er medlem av det regjeringsoppnevnte avgiftsutvalget.)
Denne gjestekommentaren sto på trykk i Dagligvarehandelen 9. april 2019
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?