NHO Mat og Drikke

Innhold

16 tapte milliarder

Publisert

Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk

Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk

I slutten av mai meldte Statistisk sentralbyrå at grensehandelen for de første tre månedene i 2020 var halvert sammenlignet med samme periode i 2019. Dessverre skyldes ikke nedgangen en målrettet politikk for å redusere de norske særavgiftene, men er en konsekvens av smitteverntiltak og stengt grense.

Smitteutbruddet har fått dramatiske konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi, og mange er engstelige for både helse, jobb og fremtiden. Samtidig har denne situasjonen gitt oss unik innsikt i hvor omfattende grensehandelen faktisk er. SSBs tall, kombinert med salgstall på alkoholholdig drikke og dagligvarer fra Vinmonopolet og dagligvarehandelen for samme periode, viser med all tydelighet hvor stort dette problemet faktisk er.

Og for ordens skyld; den økte omsetningen hos Vinmonopolet og i dagligvarehandelen i grenseområdene er ikke et resultat av at nordmenn flest har drukket og spist mer under koronakrisen enn tidligere. En befolkningsundersøkelse Ipsos har gjennomført for NHO Mat og Drikke viser at folk flest likevel kjøper og drikker omtrent like mye alkoholholdig drikke og mineralvann som de gjorde før grensene stengte.

I 2019 utgjorde grensehandelen nærmere 16 milliarder kroner. 16 milliarder kroner som heller kunne ha blitt lagt igjen i Norge. 16 milliarder mer i økt omsetning, flere arbeidsplasser og mer kapital til produktutvikling hos norske produsenter og økte skatte- og avgiftsinntekter til den norske statskassen.

I skrivende stund er grensene stengt og butikkene i Charlottenberg og Strømstad har ingen norske kunder. Men vi vet at dette vil endre seg. I samme Ipsos-undersøkelse som beskrevet over svarer nemlig 9 av 10 av de spurte at de vil fortsette grensehandlingen som før når grensene igjen åpnes.

Det er ingen hemmelighet at det er varer som er høyt avgiftsbelagte i Norge som er de sterke driverne for grensehandelen. At regjeringen fortsatt lar avgiftspolitikken gå på autopilot mens de sitter stille og ser på at avgiftsinntekter og arbeidsplasser flyttes til Sverige, er for meg en gåte. De trenger ikke å dra lenger enn til Danmark for å se hvordan dette kan gjøres. Danske politikere tok affære allerede da grensehandelen til Tyskland var på et langt lavere nivå enn vi nå har. Den målrettede danske avgiftsreduksjonen har redusert grensehandelen og flyttet viktig verdiskaping og arbeidsplasser tilbake til Danmark.

Omtrent samtidig med at SSB publiserte sine tall, presenterte Unge Høyre-leder Sandra Buflot og stortingsrepresentant Kårstein Løvaas (H) et forslag om at Høyre skal programfeste avgiftslettelser på alkohol, tobakk og sukker i sitt nye partiprogram. Og de viser nettopp til Danmark som i 2000 fikk halvert sin grensehandel da de harmoniserte avgiftsnivået med de tyske. Og når de skal forklare hvorfor dette er så viktig, er budskap enkelt og tydelig: "-Dette handler først og fremst om verdiskaping og norske arbeidsplasser."

Buflot og Løvaas bør ikke bli stående alene. Men inntil videre fortsetter norske politikere å sende denne gavepakken i fanget på svenske næringsaktører og ikke minst statskassen i Stockholm. Dette kan da umulig være en del av planen for at folk skal komme i arbeid og hjulene i den norske økonomien skal rulle igjen?

Denne gjestekommentaren sto på trykk i Dagligvarehandelen 16. juni 2020

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: