Foto: Velg skog
Foto: Velg skog

Flinke ungdommer på vei inn i skogbruket

Nyhet

Publisert

Les om de flotte ungdommene Maria (25), Sara (25), Sander (18) og Johannes (19) som er på full fart inn i skogsektoren.

I utdanningssidene i Magasinet Skog 01-2022 treffer du to skogsoperatørlærlinger, en masterstudent på skogfag og en doktorgradsstipendiat. Velg Skog lurer også på om vi kan lære noe av koronapandemien. God lesing!

Hele utdanningsbilaget laster du opp nederst på siden.

Sander Surén (18) stortrives som skogsoperatørlærling. Etter først å ha gått skoglinjen på Sønsterud videregående skole, er han nå et halvt år ute i læreperioden hos Johansen Skogsdrift AS.

Sander Surén (18) gikk først skoglinjen på Sønsterud Vgs, og stortrives nå som lærling hos Johansen Skogsdrift.

Sander stod mellom flere utdanninger og var en stund usikker på hva kan skulle velge, men har ikke angret på valget. Frihet og varierte dager er nøkkelord for hvorfor et liv i en skogsmaskin er godt. At man blir lønnet gjennom lærlingeløpet som normalt er på to år, er heller ikke å forakte. Han føler også på det store ansvaret i jobben med de kostbare maskinene. Man må hele tiden bruke hodet og tenke løsninger i denne jobben, og det er gøy forteller Sander.

Johannes Overleir (19) er på andre året som skogsoperatørlærling på skogfaglinjen på Mosjøen videregående skole. Han kombinerer lærlingejobben med å undervise VG2 elevene på skolen i maskinkjøring. Johannes kommer fra Korgen i Hemnes kommune.

Johannes Overleir (19) er på andre året som skogsoperatørlærling på skogfaglinjen på Mosjøen Vgs.

Fra tidlig alder var Johannes med faren ut i skogen, og følger nå hans fotspor. Skogbruket kommer bare til å bli større i fremtiden. Det er et bærekraftig yrke og man går aldri tom for arbeid, sier Johannes. Man blir også selvstendig i denne jobben, noe mange arbeidsgivere ser etter, uansett hva man driver med mener han. Han kan tenke seg å ta pedagogikk etter læretiden, hvis kan skal fortsette med maskinundervisning etter læretiden.

Maria Åsnes Moan (25) fra Trøndelag, er i full gang med doktorgraden på lasertakst av skog på Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU) på Ås. På skolen hadde vi en lærer som var utdannet innenfor landbruk, og han vekket interessen min for skogbruket, forteller Maria. Hun synes skogen er spennende særlig med tanke på det grønne skifte, og hvilken rolle den spiller i den prosessen.

Maria Åsnes Moan gikk først skogfag på NMBU og tar nå en PhD innenfor lasertaksering fra fly.

Doktorgraden til Maria går ut på å forbedre dagens metode for bonitering med lasermålinger fra fly. En bedre og mer detaljert informasjon om vekstforholdene i skogen kan øke lønnsomheten for skogeierne, fordi de blant annet får hjelp til å finne det beste hogsttidspunktet forklarer Maria. Hun sier at det å ta doktorgrad høres skumlere ut enn det er i virkeligheten. Maria var også en av motagerne av Velg Skog stipendet for beste avgangstudent på skogfagmasteren på NMBU i 2021.

Sara Aarskog (25) fullførte i fjor høst sin bachelorgrad i skogfag på Høgskolen i Innlandet (HINN), campus Evenstad. I bacheloroppgaven studerte hun ulike behandlingsmetoder mot gransnutebiller på skogplanter. Nå har hun fortsatt på et toårig masterstudie i skogfag på NMBU på Ås.

Sara Aarskog tok først en bachelorgrad i skogfag på HINN-Evenstad, og tar nå en master i skogfag på NMBU.

Jeg valgte å starte på skogfagmasteren fordi det kan gi meg bedre muligheter i arbeidslivet forteller Sara. Selv om det er litt mer utfordrende, er det verdt å bruke to år på dette. Hun skryter av studiemiljøet på både Evenstad og i Ås. Hun forteller at det er flere jenter i klassen, og et trivelig miljø å være i. Gode muligheter for å få jobb etter endt studier, samt utsikter til å være mye ute var noen av faktorene som gjorde at jeg gikk for skog, sier Sara som kommer fra Brandval utenfor Kongsvinger. Sara fikk Velg Skog stipendet for beste bacheloroppgave ved skogfag på Evenstad i 2021.

Kan skogbruket lære noe av koronapandemien, spør Jørn Lileng på i en kronikk i Magasinet SKOG.

Jørn Lileng, daglig leder i Velg Skog, lurer på i kronikken om vi kan lære noe av koronapandemien. Bør vi bli flinkere til å bruke norske ungdommer til planting og pleie av skogene våre? Dette kan være fine sommer- og helgejobber og gode inntekter for ungdommene. Det kan også styrke rekruttering inn til skogutdanningene og senere ut til alle skogsjobbene som venter etter studiene. At flere kan plante skog kan også være en ekstra forsikring for å få satt ut skogplanter når kriser inntreffer. Koronaen lærte oss at skogeierne og skogplantene er sårbare når de utenlandske sesongarbeiderne blir stoppet på grensa, skriver Lileng.

UTDANNINGSBILAGET i Magasinet Skog 01-2022 (pdf)

 

 

Har du innspill eller lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: