Det finnes sikkert en del andre forklaringer også på hvorfor folk drar, men kjernen i denne valfartingen er pris. Folk flest synes vin, brennevin og en del dagligvarer er altfor dyrt i Norge. Fremskrittspartiet har siden Anders Langes åpningstale i 1973, kjempet mot høye alkoholavgifter. Antakelig var det en av grunnene til at de i 2013 klarte å ende i regjering; fordi mange nok av folk flest var enige i at avgiftene burde ned – og de trodde at partiet ville jobbe hardt for det.

Men hva har skjedd siden 2013? I regjeringsposisjon øker de avgiftene ved hver mulige anledning. Og ikke kom her og fortell meg at indeksering ikke er økning. Resultatet er at det nye påskefjellet er i Strømstad, det meldes om blide fjes og "all-time-high" langs grensen rundt skjærtorsdag – og godt salg alle andre handledager året rundt. Handelsstanden på svensk side gnir seg i hendene og håper på fortsatt godt vær fra Norge (les: høye avgifter). Systembolaget kuttet i 2015 ut muligheten for innsyn i salgsstatistikk på kommune- og butikknivå, antakelig fordi det ble så synlig at det er nordmenn som sikrer bolaget et godt resultat. Ikke så rart kanskje når det kunne se ut som om en Strømstadbeboer drakk rundt 475 liter vin i året, mens en fra Stockholm nøyde seg med beskjedne 31 liter (og i Oslo bare 23).

Det som også har skjedd siden Siv Jensen inntok Finansdepartementet, er at grensehandelen har økt med 13,6 % og alkoholavgiftene med 12 %. Brennevinssalget i Norge har sunket med over to prosent og vinsalget er flatt. Selv om Siv Jensen og Frp sier at de ikke vil ha et vinmonopol, burde hun og partiet hennes uansett være interessert i å beholde arbeidsplasser og verdiskaping på norsk side av grensen. Med den politikken som FrP fører i regjering, utfordrer nettopp norske arbeidsplasser, norsk verdiskaping og ikke minst Vinmonopolet som faktisk er verdens beste vin- og brennevinsbutikk – også sett fra et folkehelseperspektiv. Vi burde ikke ha råd til å rote til dette.

Så hører jeg Frp si at de er helt enige med oss i at avgiftsnivået på vin og brennevin må ned, men at det ikke går an å få gjort noe fordi alkoholpolitikken skal ligge fast, KrF vil ikke, KrF sitter i regjering, det er ikke så lett å få budsjettet til å gå opp, Vinmonopolet klarer seg jo, folk liker å handle på taxfree, folk liker å dra til Strømstad osv. osv. Ja, sikkert, men KrF liker Vinmonopolet og burde utfordres på sitt varme forsvar av det som anses som vårt viktigste alkoholpolitiske instrument. Når omtrent halvparten av det brennevinet som konsumeres i Norge ikke er kjøpt på polet og taxfreekvoten bidrar til at folk flest kan drasse med seg hele seks flasker hjem hver gang – og det er ikke sjelden – turen har gått til utlandet, burde de fleste bli litt opptatte av å få flagget hjem dette forbruket. Mer kjøp og salg av alkohol på Vinmonopolet vil gi flere penger i felleskassa – og ikke nødvendigvis mer konsum. Det skjønner nok KrF også.

Nei, hva er logikken i at nordmenn skal bruke påsken og annen fritid på å kjøre bil til Strømstad og Charlottenberg for å handle det de kunne kjøpt på sitt lokale vinmonopol? FrP har landsmøte i disse dager; hva med å love velgerne at det er vi og ikke svenskene som skal nyte godt av nordmenns behov for å handle mat og drikke? Da må avgiftene kjempes ned til svensk nivå.

Dette debattinnlegget er skrevet av Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF), og sto først på trykk i Finansavisen 2. mai 2019.