Syv tiltak for å motvirke krisen

Derfor må tiltakspakkene også komme med løsninger som letter likviditetsutfordringer og opprettholder produksjon i vår industri, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk.

Mat-, drikke- og bionæringen er i likhet med resten av næringslivet hardt rammet av koronakrisen. Fallet i etterspørsel etter mat- og drikkeprodukter er hovedsakelig knyttet til stengingen av hotell, restaurant, catering, utelivsbransjen og storhusholdningsmarkedet, sier Brubakk. – Regjeringens strenge smittevernvedtak førte til nedstenging av en bransje som omsetter for om lag 20 milliarder kroner årlig. Bryggeriene, bakerinæringen og vin- og brennevinsleverandørene er hardest rammet, men hele verdikjeden opplever usikkerhet og uforutsigbarhet, fortsetter han

NHO Mat og Drikke har gjennom dialog med medlemsbedriftene fått god innsikt i utfordringene krisen skaper, og har utarbeidet syv tiltak som har som mål å motvirke de økonomiske konsekvensene for næringen. Brubakk sier at forslagene er tilpasset de brede virkemidlene regjeringen og Stortinget er blitt enige om, og sendes til regjeringen sammen med NHO-felleskapets samlede forslag. - Formålet er å redusere noe av kostnadsøkningene næringen nå opplever, og samtidig å motvirke konsekvensene av at store deler av markedet for mat- og drikkeprodukter er blitt borte på kort varsel, avslutter han.

Her er NHO Mat og Drikkes syv forslag til tiltak:

1) Redusert arbeidsgiveravgift m.v. for å dempe kostnadsøkninger.

En rekke mat- og drikkeprodusenter rapporterer om sterkt økende kostnader som følge av tilpasninger til smitteverntiltak og høyere priser på råvarer og andre innsatsfaktorer i tillegg til markedsutfordringene. Effektive tiltak for å møte dette kan være:

• Ytterligere midlertidige reduksjoner i arbeidsgiveravgiften.
• Midlertidige reduksjoner i eller bortfall av avgiften på elektrisk kraft og kjøttkontrollavgiften.

2) Redusert merverdiavgift for å dempe konsekvensene av kostnadsøkninger.

Kostnadsøkningene nevnt i pkt. 1 kan føre til høyere priser overfor forbrukerne i en allerede krevende situasjon. For å avbøte dette bør en midlertidig redusert i merverdiavgiften på matvarer og servering vurderes.

3) Midlertidig betalingsutsettelse på særavgifter på mat- og drikkeprodukter for å lette likviditetssituasjonen.

Særavgiftene betales av produsent/importør når varene forlater produksjonsbedriften/tollfrilager og sendes kundene uavhengigav om disse produktene blir solgt videre til forbrukerne. Produsentene/importørene tar dermed både en kredittrisiko og en økonomisk belastning samtidig som markedet for produktene de selger i mange tilfeller er stengt, jf. også utfordringer knyttet til mislighold av betalingsforpliktelser som omtales i pkt. 4.

4) Tilbakebetaling av særavgifter ved tap på fordringer og der avgiftspliktige varer ikke blir konsumert.

Den kritiske situasjonen særlig i HORECA-markedet fører til betydelig risiko for at bedrifter vil misligholde sine betalingsforpliktelser overfor leverandørene. Videre vil solgte varer ikke bli konsumert fordi serveringsstedene i praksis er stengt. Varene vil derfor også måtte destrueres. I slike tilfeller bør særavgiftene produsentene/importørene allerede har betalt inn, jf. pkt. 3, frafalles.

5) Fordeling av utsatt betaling av arbeidsgiveravgift og merverdiavgift og eventuell utsatt betaling av særavgifter over flere terminer for å lette likviditetssituasjonen.

Betaling av allerede utsatt arbeidsgiveravgift og merverdiavgift og eventuelt utsatte særavgifter, må kunne innbetales over lengre tid/flere terminer når situasjonen normaliserer seg, jf. pkt. 3.

6) Offentlige anskaffelser av mat og drikke.

En rekke små og mellomstore mat- og drikkeprodusenter berøres sterkt av forstyrrelsene i dagligvaremarkedet. Dette kan avbøtes ved at offentlige innkjøp av mat og drikke midlertidig kan rettes inn mot lokale produsenter.

7) Midlertidig betalingsutsettelse i Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge må gi både midlertidig betalingsutsettelse og lengre betalingsutsettelser for avdrag på lån.