Linda Davidsen (til venstre) og Anette H. Aarum på Catosenteret gir råd om hvordan de som er rammet av senfølger av covid, kan hjelpes tilbake i arbeid. (Foto: Catosenteret).
Koronafraværet har slått til for fullt. – Lyspunktet er at omikron, som gir mildere sykdomsforløp, også gir færre senfølger, sier seniorrådgiver Liv Hege Kateraas i Helsedirektoratet.
Noen sliter lenge med senfølger av covid. Da er det viktig å hjelpe dem gradvis tilbake til arbeidet og å prøve å redusere stresset. Men det store fraværet akkurat nå, det ser ut ikke ut til å føre med seg mange følger over lang tid.
Da bedriftene i IA-bransjeprogrammet møttes til nettsamling, kunne flere melde om kraftig vekst i korttidsfraværet på grunn av koronaviruset. Båtsfjordbruket har opplevd tredobling de siste månedene. Stabburet og Mills i Fredrikstad har også kraftig vekst og samtidig problemer med å finne vikarer i nærmiljøet. – Det har vært mer fravær etter jul, men det har gått bra og ikke vært veldig mange samtidig, sier Lisbeth Pedersen hos Cermaq.
Samlingen brukte da også mye av tiden på covid og senfølger. – Noe av det viktigste arbeidsgiver kan tenke på, er å vise forståelse og tålmodighet, råder Anette H. Aarum. Hun er fysioterapeut på Catosenteret.
Rehabiliteringssenteret i Son i Follo har behandlet opp mot 150 covidpasienter. Det begynte med et lite team, men etter hvert ble pågangen så stor at behandlingen måtte fordeles på flere avdelinger.
Noen er kommet rett fra sykehuset. Andre har hatt mildere covid, men sliter i etterkant. – Media og folkemunne kaller det gjerne «long covid». Jeg liker ikke den betegnelsen, for senplagene er ikke en del av covid-19-infeksjonen, understreker sykepleier Linda Davidsen. Hun stiller spørsmålet om den betegnelsen rett og slett kan gjøre det vanskeligere å bli frisk.
De vanligste senfølgene er utmattelse og kognitive utfordringer – altså problemer med å tenke og forstå. Noen snakker om «hjernetåke». De som kommer til Catosenteret på rehabilitering, er ofte så utmattede at de ikke orker å trene. De er redde for det, for noen får verre symptomer når de anstrenger seg.
Anette H. Aarum understreker at dette er reelle symptomer og at det er viktig å bli sett, hørt og tatt på alvor.
– Det er viktig å føle seg trygg og ha fokus på å bli frisk igjen. Vi tenker at det er viktig å vite noe om symptomene og snakke med arbeidstager om hva som er problematikken for den enkelte, råder hun arbeidsgiverne.
Blant annet er det fornuftig å starte i en liten stillingsprosent, kanskje 20–30, og øke gradvis. Mange har villet begynne rett i full jobb selv. Har de senfølger etter covid, så har de ofte endt opp med å bli sykmeldt igjen.
Andre råd er å prøve å skjerme mot lys, lyd og stress i den grad det er mulig og i den grad det hjelper. De som har muligheten til å ha eget kontor, kan dra nytte av det. De som kan arbeide hjemme, kan dra fordel av hjemmekontor deler av tiden, men ikke hver dag.
– Små pauser i løpet av dagen kan være veldig bra. At de bare får noen femminuttere og kan trekke seg tilbake, kanskje med mulighet til å legge seg ned på en madrass. Og så bør dere passe på at møter ikke blir for lange hvis noen har konsentrasjonsproblemer. I det hele tatt: Snakk med arbeidstager om hva som er utfordringen, råder Aarum.
Hun opplever at senfølgene henger sammen med stress. Stress øker belastningen og forlenger sykdommen. Trening i arbeidstiden og faste møter med arbeidstageren for å høre hvordan det går, er andre nyttige tiltak.
Seniorrådgiver Liv Hege Kateraas i Helsedirektoratet beskriver hvordan antall tilfeller av covidsmitte har steget kraftig. Heldigvis gir omikronvarianten færre senfølger, forteller hun.
– Likevel er det mange som opplever senfølger som kan påvirke både liv og livskvalitet. Senfølgene er uspesifikke plager som også er kjent etter andre virusinfeksjoner, forteller hun.
Også Kateraas peker på trøtthet og utmattelse som den vanligste senfølgen, sammen med tung pust, angst, søvnproblemer og nedsatt eller endret smaks- og luktesans.
Prosjektleder Caroline Dyrnes forteller hvordan mange av bedriftene i bransjeprogrammet har gått nesten helt igjennom lederopplæringen. Tilbakemeldingene er gode fra både deltagere og bedrifter.
Arbeidet med et opplegg for å lære opp verneombud og tillitsvalgte er i gang, og målet er å være ferdig med det til sommeren og ta det i bruk over sommeren. Prosjektet har også fått sin egen Teams-side der informasjonen er samlet – og det er bekreftet at prosjektet er forlenget til juni 2023.
– Nå er det frist for søknader til Kompetanse Norge. Den er 21. mars kl. 17.00! minner Dyrnes om.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?