NHO Mat og Drikke

Innhold

Overtid og merarbeid

Fagartikkel

Publisert

Arbeidstid og arbeidsfri

Det første som det kan være greit å avklare er hva som faktisk er arbeidstid. I arbeidsmiljøloven står det at arbeidstid er "den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver". Dette innebærer at både den tid arbeidstakeren faktisk utfører arbeid og den tid arbeidstakeren er på arbeidsstedet og til disposisjon for arbeidsgiver med forpliktelse til å utføre arbeid, regnes som arbeidstid. Reise til og fra arbeidet er ikke arbeidstid. Dersom arbeidstakeren i løpet av arbeidsdagen blir sendt til et arbeidssted utenfor arbeidsstedet, men kommer tilbake før arbeidsdagen er avsluttet, vil imidlertid normalt reisen regnes som arbeidstid. Annen reisetid i forbindelse med arbeid lengre unna arbeidsstedet hvor for eksempel overnatting er nødvendig, vil ikke være arbeidstid. Unntak fra dette gjelder der arbeidstakeren blir pålagt plikter slik at han/hun likevel må sies å stå til arbeidsgivers disposisjon. Det kan også forekomme unntak i tariffavtaler. I følge arbeidsmiljøloven er den alminnelige ukentlige arbeidstid 40 timer. Imidlertid vil ansatte i bedrifter som er bundet av tariffavtale ha en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer. Det samme gjelder for ansatte i bedrifter som ikke er tariffbundet, men som likevel har bestemt at den ukentlige arbeidstiden skal være 37,5 timer.

Overtid og merarbeid

Arbeidsmiljøloven § 10-6 nr 1 lyder: "Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det."

Formuleringen "avtalt arbeidstid" dekker både de som arbeider 37,5 eller 40 timers uke, samt de som har redusert arbeidstid eller arbeider deltid. Dersom det blir arbeidet ut over avtalt arbeidstid, men innenfor grensene for alminnelig arbeidstid (37,5 timer/40 timer), vil dette være såkalt merarbeid, og ikke overtidsarbeid. Overtidsarbeid og overtidsbetaling inntreffer først når arbeidstaker arbeider utover fulltidsstilling eller overskrider lovlig daglig arbeidstid på 9 timer. Annet kan fremgå av tariffavtale.

Når er det lov å pålegge merarbeid og overtid?
Overtid må ikke gjennomføres uten at det foreligger "et særlig og tidsavgrenset behov for det". Med dette menes at merarbeid og overtid ikke må gjennomføres som en fast ordning.
Merarbeid og overtid vil typisk kunne finne sted når uforutsette hendelser eller fravær blant arbeidstakerne har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift. Andre anledninger der merarbeid og overtid kan være tillatt er i situasjoner der det er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer, produkter skal ta skade, eller når det er oppstått uventet arbeidspress. Videre kan merarbeid og overtid finne sted når det på grunn av mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse, sesongmessige svingninger e.l. har oppstått særlig arbeidspress.

Hvor stort er tillegget for overtidsarbeid?
For overtidsarbeid skal det betales et tillegg på minst 40 %. Dette fremgår av loven og arbeidsgiver kan av den grunn ikke betale et lavere tillegg enn 40 %. Imidlertid er det svært vanlig at det følger av tariffavtale at det skal betales høyere tillegg for overtidsarbeid enn 40 % og tariffbundne bedrifter må selvsagt forholde seg til satsen som fremgår av den tariffavtale de er bundet av. Betaling for overtidsarbeid kan også være regulert i den enkeltes arbeidsavtale.


Kan overtidstimer avspaseres?
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale avspasering av overtidstimene. Det er imidlertid ikke adgang til å avtale at også overtidstillegget på minst 40 % eller det tariffavtalte overtidstillegget skal avspaseres. Slik avtale vil være ugyldig i forholdet mellom partene. Overtidstillegget må utbetales, men overtidstimene kan avspaseres time mot time.


Drøftelse før overtid iverksettes
Før overtidsarbeidet iverksettes skal arbeidsgiver drøfte med arbeidstakernes tillitsvalgte om overtidsarbeidet er nødvendig. Slik drøftelse er kun påkrevet dersom det er mulig. En tenker her typisk på tilfeller der det ikke er praktisk å gjennomføre drøfting fordi det er snakk om overtid av kortvarig karakter. Et eksempel kan være at kassen ikke stemmer og arbeidstaker får beskjed om å arbeide en halv time ekstra for å ordne dette. I et slikt tilfelle kan det ikke anses nødvendig å først måtte ha drøftinger med arbeidstakers tillitsvalgte. Noe annet vil bli resultatet dersom dette til stadighet gjentas, men da vil normalt ikke vilkårene for overtid være oppfylt.


Hvor mange timer overtid kan arbeidstakerne pålegges å arbeide?
Det er i arbeidsmiljøloven satt grenser for hvor mye overtid en ansatt kan arbeide. Loven uttaler at overtidsarbeidet ikke må overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.


Unntak fra dette kan skje i virksomhet som er bundet av tariffavtale. I slike bedrifter kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 50 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker.


Ytterligere økt antall timer overtidsarbeid er mulig dersom bedriften søker Arbeidstilsynet. Det fremgår av arbeidsmiljøloven at Arbeidstilsynet i særlige tilfeller kan tillate samlet overtidsarbeid inntil 25 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker.


Overtidsarbeid som finner sted med grunnlag i et av de to unntakene ovenfor kan kun skje dersom arbeidstaker i hvert enkelt tilfelle sier seg villig til å utføre arbeidet. Arbeidsgiver kan altså ikke ensidig pålegge arbeidstaker å utføre slikt overtidsarbeid uten arbeidstakers samtykke.


Ved beregningen av antall overtidstimer arbeidstaker maksimalt har lov til å arbeide etter loven, starter man å telle fra 40 timer pr uke, eller 9 timer pr. dag. Dette gjelder også for bedriften som har avtalt en alminnelig ukentlig arbeidstid på 37,5 timer pr uke. For eksempel kan arbeidstaker arbeide maksimalt 50 timer i løpet av sju dager inklusive overtid (40 timer alminnelig arbeidstid + 10 timer overtid).


Hvor mange timer kan arbeidstaker arbeide totalt sett i løpet av ett døgn eller en uke?
Lovgiver har også satt en ytre ramme for hvor mange timer arbeidstaker kan arbeide totalt sett pr døgn og uke. Vi tenker her på alminnelig arbeidstid og overtid samlet sett (Samlet arbeidstid). Det står i loven av den samlede arbeidstiden ikke må overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker (les mer om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden nedenfor). Dette medfører at det enkelte uker vil være anledning til å arbeide utover 48 timer mot at det arbeides tilsvarende mindre i andre perioder.

 

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: