Varsling

Fagartikkel

Publisert

Nærbilde av en som peker på en arkitekttegning på en PC-skjerm

Etter lovendringen i 2017 har både arbeidstakere og innleide etter arbeidsmiljøloven § 2A-1 (1), rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette gjelder så lenge dette ikke er i strid med annen lov, for eksempel om taushetsplikt. Foto: energepic.com from Pexels

Denne artikkelen omhandler de sentrale lovreglene om varsling som er inntatt i arbeidsmiljøloven kapittel 2A.

(Denne saken ble sist oppdatert 7. februar 2018)

Dette er en dybdeartikkel laget for deg som er spesielt opptatt av varsling. Artikkelen kan brukes som et verktøy der du kan klikke deg inn på de delene som er mest aktuelle for din bedrift, eller du kan lese den i sin helhet. Har du spørsmål om varsling kan du kontakte NHO Mat og Drikkes advokater.

Innhold:

Rett til å varsle

Hva kan det varsles om?

Hvordan skal varsling skje?

Rutiner for varsling

Vern mot gjengjeldelse

Rett til å varsle

Etter lovendringen i 2017 har både arbeidstakere og innleide etter arbeidsmiljøloven § 2A-1 (1), rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette gjelder så lenge dette ikke er i strid med annen lov, for eksempel om taushetsplikt.

Hva kan det varsles om?

Med kritikkverdige forhold menes for eksempel opplysninger om kriminelle forhold, brudd på andre lover, tydelige kommuniserte interne regler eller etiske retningslinjer, fare for personers liv og helse, farlige produkter og mobbing og trakassering.

Forhold som arbeidstaker eller innleide mener er kritikkverdig utelukkende ut fra egen politisk eller etisk overbevisning er ikke omfattet av varslingsbestemmelsen.

(Tilbake til toppen)

Hvordan skal varsling skje?

Varslingen skal ifølge arbeidsmiljøloven skje på "forsvarlig måte", se arbeidsmiljøloven § 2-A-1 (2).

Hva som er forsvarlig vil avhenge av en konkret vurdering. Vurderingstemaet vil være om arbeidstaker var i aktsom god tro om at det faktisk forelå kritikkverdige forhold, og om arbeidstaker har tatt opp saken internt før den bringes videre til offentligheten. Hvis varslingen skal anses som uforsvarlig, må den ha skadet eller skapt en ikke ubetydelig risiko for skade på arbeidsgiver eller innleievirksomhetens interesser.

Dette innebærer at varsleren ikke kan komme med klart uriktige påstander om forhold som vedkommende oppfatter som kritikkverdige. Arbeidstaker eller innleide kan heller ikke fremme åpenbart uriktige påstander for å skade sin arbeidsgiver, innleievirksomheten eller en eller flere kolleger.

Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Arbeidstaker har for eksempel etter arbeidsmiljøloven § 2-3 (2) b), d) og e) plikt til å varsle om feil og mangler som kan medføre fare for liv eller helse, om trakassering eller diskriminering, og om skade eller sykdom.

Den normale fremgangsmåten vil være å varsle internt til overordnet leder først. Arbeidstakeren eller den innleide vil være berettiget til å ta opp kritikkverdige forhold også med tillitsvalgt eller verneombud. Det er videre alltid adgang til å varsle eksternt til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Med tilsynsmyndigheter og offentlige organer for eksempel politiet, Arbeidstilsynet, Datatilsynet, Konkurransetilsynet og Mattilsynet.

Det er arbeidsgiver eller innleievirksomheten som må sannsynliggjøre at varslingen er skjedd i strid med reglene, for eksempel at det ikke foreligger kritikkverdige forhold eller at varslingen har vært uforsvarlig.

(Tilbake til toppen)

Rutiner for varsling

Arbeidsgiver skal, når forholdene tilsier det, utarbeide rutiner for varsling etter arbeidsmiljølovens § 2 A-3. Virksomheter som jevnlig sysselsetter minst 5 arbeidstakere skal alltid utarbeide rutiner. Rutinene skal være skriftlige, lett tilgjengelige for alle arbeidstakere og utarbeides i samsvar med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.

Rutinene skal minst inneholde:

  • oppfordring om å varsle
  • fremgangsmåten for varsling
  • fremgangsmåten for mottak, behandling og oppfølging av varsling

NHO har standardiserte varslingsrutiner for medlemmer

Her finner du NHOs prosessveileder for varsling

Rutiner for varsling bør legge til rette for fortrolighet. Så få som mulig bør kjenne til hvem varsleren er. For at varslingskanalen skal bli brukt, er det viktig at det blir gitt informasjon om at varslerens identitet vil være en fortrolig opplysning, og det bør være åpenhet om hvem varslerens identitet vil bli oppgitt til. Arbeidstakerne og de innleide bør likevel gjøres oppmerksomme på at det kan bli nødvendig å oppgi identiteten til de personer som blir involvert i en nærmere undersøkelse av saken.

Ved lovendringen i 2017 plikter offentlig myndighet ved varsling å holde varslerens identitet skjult, også for den som er part i saken, se arbeidsmiljøloven paragraf 2 A-4.

Vern mot gjengjeldelse

Den som varsler forsvarlig har et generelt vern mot gjengjeldelse etter arbeidsmiljølovens paragraf 2 A-2. I forhold til innleid arbeidstaker gjelder forbudet både for arbeidsgiver og innleier.

Gjengjeldelse vil typisk kunne være oppsigelse, endring av arbeidsoppgaver eller avslutning av innleieforhold. Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til skyld hos arbeidsgiver eller innleier.

(Tilbake til toppen)

Har du innspill eller lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: