NHO Mat og Drikke

Innhold

Hvem har krav på AFP?

Fire hjelmer som henger på en murvegg

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en tilleggsytelse til folketrygdens alderspensjon. For å få rett til AFP må man være bundet av en tariffavtale der AFP inngår. Foto: Pixabay

AFP (avtalefestet pensjon) er en tariffbasert pensjonsordning, som kan tas ut som en livsvarig ytelse fra fylte 62 år. For å ha rett på AFP må arbeidstaker oppfylle ordningens vilkår ved fylte 62 år, og når uttak av AFP starter.

Ordningen finansieres ved et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Størrelsen på de månedlige utbetalingene fra AFP-ordningen avhenger av når uttak av AFP starter, og pensjonsgivende inntekt fra 13 til 61 års alder.

Når søknad om AFP er innvilget og uttak har startet, kan AFP-mottakere ha inntektsgivende arbeid i både offentlig og privat sektor, og i bedrifter både med og uten tariffavtale med AFP-ordning. Det er ingen begrensning med hensyn til størrelsen på inntekten, og det er heller ingen begrensninger knyttet til hva AFP-mottaker får utbetalt fra folketrygden eller tjenestepensjonsordninger.

AFP i offentlig sektor skiller seg fra AFP i privat sektor, og denne artikkelen vil kun ta for seg hovedreglene om AFP i privat sektor. Du finner mer detaljert informasjon om AFP på afp.no, som er nettsiden til Fellesordningen for AFP.

For å ha rett på AFP må arbeidstaker oppfylle ordningens vilkår ved fylte 62 år, og når uttak av AFP starter (dersom uttakstidspunktet ikke er sammenfallende med tidspunkt for fylte 62 år).

Vilkår som må være oppfylt ved fylte 62 år

For det første er det krav til at arbeidstaker må ha vært ansatt i bedrift med AFP i minst sju av de siste ni årene før fylte 62 år. Ansettelsen i AFP-bedrift må utgjøre minst 20 prosent stilling og være arbeidstakers hovedarbeidsforhold. Videre må lønnen fra AFP-bedriften være høyere enn eventuelle øvrige inntekter.

Kravet til ansettelse i AFP-bedrift i minst sju av de siste ni år før fylte 62 år innebærer at arbeidstaker må være reell arbeidstaker under denne opptjeningsperioden, og derfor ikke kan motta pensjon, etterlønn eller annen ytelse uten arbeidsplikt de siste tre årene før fylte 62 år. Utbetalinger på opptil 1,5 G per år er imidlertid tillatt, og påvirker ikke retten til AFP. Videre regnes ikke uføretrygd blant ytelser uten arbeidsplikt, og kan dermed mottas i opptjeningsperioden. Det er imidlertid viktig å merke seg at AFP ikke kan kombineres med uføretrygd.

Vilkår som må være oppfylt på uttakstidspunktet

Uttak av AFP kan starte fra fylte 62 til 70 år. På uttakstidspunktet må arbeidstaker i utgangspunktet ha vært ansatt og reell arbeidstaker i minst 20 prosent stilling i privat AFP-bedrift sammenhengende de siste tre årene. Avbrudd på inntil 26 uker godtas dersom det ikke skjer i begynnelsen eller slutten av treårsperioden. Dersom årsaken til avbrudd er skade eller sykdom, godtas avbrudd på opptil 52 uker. Arbeidstakere som er sykmeldte på uttakstidspunktet kan dermed oppfylle vilkårene for AFP. Arbeidstakere som er permitterte eller er i lovbestemt permisjon mister ikke retten til AFP.
Ansatte som rammes av konkurs eller annen nedbemanning vil i utgangspunktet ikke oppfylle kravet til å være ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet hvis de mister jobben før uttakstidspunktet. For ansatte som har fylt 62 år eller fyller 62 år i løpet av den ordinære oppsigelsestiden er det gjort unntak fra dette vilkåret. Vær imidlertid oppmerksom på at sluttavtale kan medføre at vilkårene for AFP likevel ikke blir oppfylt.

Videre er det krav om at arbeidstaker må ha pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet og foregående år som i årsinntekt utgjør minst 1 G begge årene.
Det er også krav om at minst 20 prosent alderspensjon fra folketrygden må tas ut sammen med AFP, slik at arbeidstaker må oppfylle vilkår for alderspensjon.

Viktig å huske på

Fra arbeidstaker fyller 53 år, og ansiennitetsperioden på siste ni år før fylte 62 år begynner, er det viktig å være oppmerksom på endringer i ansettelsesforholdet. Det er derfor lurt å vurdere for eksempel jobbskifte etter fylte 53 år på bakgrunn av AFP-regelverket.

For arbeidsgivere er det viktig å ha kontroll på hvilke enheter som er bundet av tariffavtale, at alle ansatte registreres riktig i Aa-registeret og at ingen arbeidstakere får opplyst i arbeidsavtale eller lignende at de har rett til AFP dersom dette ikke stemmer. Tariffavtale og AFP-ordning er knyttet til virksomhetens underenheter med eget bedriftsnummer (hvis det er registrert underenheter). Det er kun de ansatte ved enhet med tariffavtale med AFP-bilag som omfattes av AFP-ordningen. Alle ansatte ved enhet med tariffavtale med AFP omfattes av ordningen uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uansett om de faller innenfor tariffavtalens omfangsbestemmelse. Ta kontakt med NHO Mat og Drikke dersom du er usikker på bedriftens eventuelle underenheter og hvor tariffavtale er registrert.

Hva skjer med AFP i fremtiden?

Under tariffoppgjøret i 2018 ble partene enige om å utrede AFP-ordningen sammen med staten, for blant annet å gjøre den mer økonomisk bærekraftig og for å skape bedre sammenheng mellom antall års ansettelse i AFP-bedrift og utbetalingene fra AFP-ordningen. Det skal også vurderes om ordningen på sikt kan erstattes av en opptjeningsordning, istedenfor dagens kvalifiseringsordning hvor en arbeidstaker kan ha jobbet mange år i AFP-bedrift uten å ha rett til AFP dersom vilkårene ikke er oppfylt ved fylte 62 års alder og uttakstidspunktet.

Les mer om avtalefestet pensjon på arbinn.no

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: